Uvær og ustabilt spill

Denne saken kan du også lese i magasinet vi har distribuert. Om du ikke har mottatt magasinet deles det også ut i forbindelse med kampen på søndag.

Det snødde så jævlig at jeg måtte vente en uke før jeg i det hele tatt slapp inn i byen. Da vi først kom i gang i midten av januar fortsatte vinteren med en styrke jeg hadde håpet å slippe på denne delen av landet.

Pre-season gikk likevel ganske greit og omsider kom våren. Sesongen startet bra, før «uværet» meldte seg igjen.

Vi har kun spilt jevne kamper og da vinner man noen og taper noen. Totalen har blitt for dårlig og vi er midt på tabellen, skuffende langt unna opprykk.

Med så store forandringer var jeg forberedt på at vi kunne bli ustabile. Men jeg hadde likevel tro på at vi kunne kjempe i toppen allerede i år. Når vi ikke har klart det, er det i stor grad mitt ansvar. Det er jeg som har signert spillerne, det er jeg som har trent dem, det er jeg som tar ut laget og det er jeg som leder dem i kamp. Det er ikke noe å utsette på hjelpen jeg får heller. Jeg er veldig fornøyd med teamet, som utelukkende består av kompetente og dedikerte folk.

I det hele tatt er det meste i og rundt klubben veldig bra, vi er på mange måter godt rustet for OBOS-ligaen. Vi må bare komme oss dit. Men det ikke er bare-bare.

En av utfordringene har vært spillerlogistikk. Vi har lykkes med en del, men enkelte av de som ble hentet inn i sentrale posisjoner har ikke slått til. Det har medført at vi ofte har manglet den ekstra kvaliteten som skal til for å avgjøre jevne kamper.

Nå må vi se fremover mot neste sesong. Vi har brukt inneværende overgangsvindu, og vil bruke det neste, til å sette en enda mer slagferdig tropp.

I en fotballklubb vil det alltid være spillere som ønsker seg bort pga. lite spilletid. Når man hentes til en klubb med intensjon om å spille mye og være viktig for laget, er det selvfølgelig skuffende å ikke få bidra som man ønsker. I tillegg er PostNord et utfordrende sted å være. Vi trener omtrent like mye som i OBOS-ligaen og jeg stiller like tøffe krav her som i Mjøndalen og Kongsvinger. Og man må ofte reise «til lands og til vanns og i luften med», som det heter i eventyret. Mens lønningene er alt annet enn eventyrlige. Da forstår jeg at enkelte prioriterer kone, barn og ni til fire i en bank.

Jeg har blitt imponert over nivået i PostNord-ligaen. Tredje nivå i norsk fotball består i stor grad av unggutter på vei opp og etablerte spillere på vei ned. Man får på en måte samlet de beste av de dårlige og de dårligste av de beste i en knallhard serie. Her er spillere i et begrenset antall år før de går oppover i systemet eller ut av systemet. Og inn i rekkehus, arbeidsliv og breddefotball.

Selv om vi har hatt en utfordrende sesong, har det vært positive ting å ta med seg. 2300 mennesker fikk oppleve en fantastisk fotballkamp mot Jerv i strålende sol. Da så man litt av potensialet i klubben og byen. Vi har dessuten fem lokale unggutter i troppen som alle har muligheten til å få spilletid utover høsten. Yusef Omid har allerede startet en kamp og scoret sågar seiersmålet mot Notodden med en flott heading.

Med justeringer i troppen og forhåpentligvis et enda mer samspilt lag, tror jeg på en god høst. Det er viktig inn mot neste sesong. Vi trenger å dra med oss optimisme og tro inn i fremtiden. Det vil kunne gi oss et bedre utgangspunkt frem mot vårt store mål: opprykk.

Jeg er lei meg for at vi har skuffet dere så langt i år. Men jeg håper dere ikke mister troen på oss. Jeg kan love at vi jobber så godt vi kan hver dag for å bli best mulig. Og vi kommer til å bli gode. Vi trenger bare litt mer tid.

Takk til dere alle for støtte og engasjement, dere er veldig viktige når det gjelder å bygge klubb og kultur. Det er frivillige, dedikerte klubbfolk, syngende supportere og trofaste tribuneslitere som er en fotballklubb. Vi andre bare kommer og går.

Vegard.